Selvkjørende biler – Fra hype til virkelighet, snart i Norge?

Å snakke om selvkjørende biler føles nesten nostalgisk, litt som da man på 60-tallet drømte om flyvende biler. Men faktum er at selvkjørende biler allerede er her, eller der da, i solrike California. Der kjører selskaper som Cruise og Waymo rundt med passasjerer komfortabelt plassert i baksetet, uten noen bak rattet. Waymo alene utfører nå over 200 000 autonome turer i uka!

Men hvorfor ble det egentlig så mye hype rundt autonome kjøretøy? Mange trodde teknologien var klar og at det kun var lovverket som måtte tilpasses. Dette handlet mest om å gi et intrykk av lav risiko til investorer, i virkeligheten var teknologien langt fra klar. Selv om biler kunne kjøre selv i kontrollerte miljøer, var utfordringene med å takle virkelighetens komplekse og uforutsigbare situasjoner langt større enn mange forventet. Problemet lå ikke bare i å oppdage og følge objekter, men også i å kunne sammenstille informasjon fra flere sensorer samtidig og sammarbeide med andre trafikanter.

Passasjerer setter seg inn i den første autonome kjøreturen i San Francisco. (Kilde: Waymo press material)

Når bilen må be om hjelp

Selv om bilene tøffer rundt på egenhånd betyr det ikke at de gjør alt selv. Det som er imponerende er at bilene nå klarer å identifisere situasjoner som er vanskelige og uvanlig. Hvis bilene blir usikre på hva de skal gjøre, stopper de og ringer om hjelp, omtrent som en usikker venn som trenger bekreftelse før han tør å kjøre videre. Da vil personer på en sentral gi bilen hint og retningslinjer for hvordan den skal kjøre. Dette gjør at bilene blir tryggere, men skaper også mye trafikkproblemer og frustrasjon blant både passasjerer og andre bilister.

En studie fra Universitetet i København påpeker at mange av feilene skyldes misforståelser mellom bilene og andre trafikanter. Bilene er så forsiktige at de noen ganger skaper mer frustrasjon enn trygghet. Det er litt som å kjøre bak en overforsiktig bestemor – trygt, men også irriterende.

Hvordan språkmodeller hjelper selvkjørende biler

Utvikling av språkmodeller har i det siste tatt fokus fra selvkjørende biler. Det har blitt mindre investor midler, mindre regneressurser og mindre fokus fra akademia. Selv Elon Musk, den gale investoren som i 10 år har sagt at robotbilene kommer til neste år, har flyttet fokuset mot språkmodeller. Han flyttet regneressurser som skulle bli brukt til å utvikle selvkjøring, til det nye KI firmaet hans, xAI.

Selv om fokuset har blitt endret, har ankomsten av språkmodeller primært vært positivt for selvkjørende biler. Den enorme satsningen på KI har forbedret en rekke grunnleggende komponenter. De underliggende KI modellene er svært like for begge formål, og disse har blitt forbedret betraktelig. Det har også vært et fokus på multi-modalitet, altså å sette sammen kunnskap fra video, lyd, bilder og tekst, som jo er kritisk for robotbilene. Det har blitt utviklet billigere og raskere regnekraft. Den kanskje største endringen har skjedd for videoforståelse, hvor KI nå gir en mye bedre forståelse for når f.eks. noen til skal til å gå over et fotgjengerfelt. En bedre forståelse av intensjoner og handlinger hos fotgjengere og andre bilister, gir dermed mer presise beslutninger i trafikken.

Men hvorfor er ikke selvkjørende biler i Norge?

I Norge ser vi nesten ingen autonome kjøretøy, bortsett fra små tester her og der. En liten befolkning og utfordrene klima er nok hovedårsakene. Snø, is og glatte veier er utfordrende nok for menneskelige sjåfører, og enda vanskeligere for roboter. Sensorene blir mindre effektive når veimerkingen forsvinner under snøen, og glatte veier gjør det vanskelig å beregne trygg avstand og bremselengde.

Denne typen problemer er absolutt mulig å løse, det krever bare fokus, og dette er mindre viktig nå siden den største delen av verdens befolkning ikke strever mye med snø. Teoretisk sett burde maskiner kunne bli bedre enn mennesker til å operere på glatt underlag og man takler allerede problemer med sensorsikt med sandstorm i Arizona og tåke i San Francisco.

Hva med økonomien?

Flere har stilt spørsmål ved lønnsomheten i selvkjørende biler. Sensorene er fortsatt dyre og det har blitt sagt at Waymo sin selvkjørende versjon av Crysler Pacifica kostet omtrent det dobbelte av den opprinnelige varianten. Det er sagt at den nye versjon skal være billigere, men uten å spesifisere et beløp. Det er vanskelig å se for seg at det ikke blir lønnsomt. Sjåfør kostnaden er den største kostnaden for et drosjeselskap og det er også kostnader ved ansettelser og generelt med administrasjon av ekstra ansatte.

Selv om mange av teknologifirmaene fokuserer på taxi bransjen nå, fordi det er enklest, så vil kanskje de største innsparingene komme innen transport. Autonome lastebiler kan kjøre nærmest 24 timer i døgnet, uten behov for hviletid. Det er også lettere å transportere ting på natten, når det er mindre biler på veiene og det går ann å administrere kolonnekjøring for å redusere drivstoffutgifter. En lastebilsjåfør har også høyere lønn, er vanskeligere å erstatte og krever overnattingsfasiliteter osv. i bilene, mens kostnadene til sensor utrustning blir mer eller mindre den samme.

Det gir mening at firmaer investerer miliarder på dette, ettersom utviklingskosten er en engangsutgift og markedet enormt – i USA er transport markedet anslått til 1740 miliarder dollar (6,7% av BNP).

Motstand og bekymringer

Selv om teknologien er lovende, møter den også motstand. Enkelte steder har folk sabotert testbiler, og det finnes bekymringer rundt personvern og sikkerhet. Jeg tror disse tingene vil roe seg på sikt, siden man også ødelegger for folk som har steder de skal være. Samtidig er det få steder som vil være mer overvåket enn en slik bil, så det vil alltid finnes andre mål som er mye enklere med tanke på tyverier. Denne sensorovervåkningen vil riktignok ha noe å si for personvernet, men endringen vil ikke være dramatisk med tanke på at veiene allerede er fulle av teslaer som strømmer video fra alle kanter.

Snart i Norge?

Et blikk fra 2030: En drøm har gått i oppfyllelse og self-kjørendebiler er endelig her. (KI-generert chatgpt 4o)

I første omgang må nok bilene rulles ut ganske bredt der de er nå, altså i USA og Kina, før det er villighet til å utvide internasjonalt. Slik det ser ut nå så blir det nok ikke bredt tilgjengelig i USA før 2027-2028, men allerede neste år vil Waymo finnes i de største byene. Teknologien har derimot blitt mer tilgjengelig, så det kan godt hende det dukker opp europeiske utfordrere. Når det først er blitt bredt tilgjengelig i USA må vi nesten anta at det fort dukker opp i Norge. Først vil det selvfølgelig bli tilgjengelig i de store byene og på gitte strekninger.

Når teknologien først har kommet så langt, og med den raske utviklinghastigheten er det vanskelig å se for seg at det tar veldig lang tid før bilene er i Norge.

Så hold deg fast – framtiden er nærmere enn du tror, og den kjører snart helt av seg selv!