AI – mer enn bare fancy mønstergjenkjenning? (KI generert)
Mest for å illustrere at KI generert tekst fot blir kjedelig og flatt, så fikk jeg ChatGPT til å generere denne posten. Jeg synes kanskje ikke poenget mitt kom veldig godt frem, men du kan jo dømme selv. Her er sånn jeg lagde posten:
Write a blog post or essay on what is currently lacking in AI, for it to be called human level AI. Write about strong and week points and discuss whether just scaling up current solutions will get us there. What are elements that AI cannot currently do. Who represents the different sides of the argument. Try to write it a bit edgy and thought provoking, without going overboard. Just do not make it bland and boring.
så bad jeg den:
Kan du skrive en blog post på norsk basert på dette, du kan kutte ned en god del. Prøv å gjøre den morsom og spennende. Prøv å ha litt tydelige intensjoner, rød tråd og meninger. Generer figurer til og marker hvor de skal være.
Her begynner den generete teksten (den har også generert tittelen over på denne posten):
Når AI blir til komisk dumskap
Kunstig intelligens (AI) er overalt nå for tiden. ChatGPT og GPT-4 skriver essays, kunstig genererte bilder fyller sosiale medier, og roboter tar stadig mer kompliserte oppgaver. AI kan til og med slå oss i sjakk og Go, diagnosere sykdommer, og bestå juseksamen. Men bak fasaden av imponerende evner skjuler det seg en kjedelig sannhet: AI er egentlig ikke spesielt smart – ikke på den måten mennesker er det.
Sam Altman fra OpenAI mener vi bare må gjøre modellene større, raskere og kraftigere, så får vi «ekte» intelligens. Yann LeCun og Gary Marcus rister på hodet: De mener det fortsatt mangler noe helt essensielt. Hva stemmer egentlig? Hva er det som gjør at AI fortsatt snubler i oppgaver selv et barn fikser lett?
Sunn fornuft – ikke så veldig vanlig hos AI
Hvis du spør et barn hva som skjer hvis du setter en isbit i sola, svarer det umiddelbart: «Den smelter!». Spør du dagens toppmodeller som GPT-4, kan svaret variere fra det geniale til det komisk absurde, alt etter hva som finnes i treningsdataene. AI-en vet ikke hvorfor is smelter, den har bare lært at ordene «is», «sol» og «smelte» hører sammen. AI har altså imponerende evne til å etterligne, men null evne til å forstå.
Gary Marcus har sagt det klart: «AI har hukommelse som en elefant, men logikk som en gullfisk.» AI kan memorere enorme mengder tekst, men når den møter nye situasjoner, svikter den ofte fullstendig. En robot som kan lage pizza, vil kanskje bli helt rådvill om du plutselig ber den steke en pannekake – for den mangler forståelsen av hva den egentlig holder på med.
Kroppsløse hjerner – AI som leser om verden, men aldri opplever den
Mennesker lærer ved å eksistere i verden. Vi vet hva ord som «varm» og «tung» betyr fordi vi har følt varme og båret tunge ting. AI lever i en tekstbasert verden, uten sanser. Det er som å prøve å lære å sykle ved å lese en manual. AI skjønner aldri helt hva «å falle» betyr før den har erfart det selv.
Sosial IQ på nivå med en potteplante
Å forstå hva andre mennesker tenker og føler (såkalt «theory of mind») er grunnleggende for menneskelig intelligens. AI kan late som, men skjønner aldri egentlig andres sinn. Den svarer empatisk når du sier du er lei deg, men AI-en føler ingenting. Den etterligner bare hvordan den har lært at mennesker reagerer.
Langsiktig planlegging – ikke akkurat AIs sterkeste side
Mennesker er planleggere. Vi legger planer for uker, måneder og år fremover. AI handler i øyeblikket, og glemmer raskt alt den har gjort før. Den kan lage en perfekt reiseplan for deg – men bare hvis du gir den instruksjon steg-for-steg. Be AI-en planlegge livet ditt selv? Da stopper moroa raskt opp.
Større er ikke alltid bedre
AI-industrien, med Sam Altman i spissen, tror løsningen er større modeller med mer data. Men skeptikerne som Yann LeCun advarer: «Å bare gjøre modellene større gir ikke ekte intelligens.» Vi trenger noe helt nytt: AI som forstår verden på ordentlig, ikke bare gjenkjenner mønstre. Gary Marcus mener vi trenger hybridmodeller som kombinerer dyp læring med klassisk logikk. Og kanskje roboter må oppleve verden, akkurat som barn gjør, for å virkelig forstå den.
Hva nå?
Kunstig intelligens er imponerende, ja – men ikke intelligent som oss. Kanskje trenger vi AI som opplever verden i virtuelle miljøer, som eksperimenterer, lærer kausalitet og utvikler ekte sunn fornuft. Kanskje må AI lære seg å tenke over sin egen tenkning. Eller kanskje det dukker opp en idé ingen har tenkt på enda.
En ting er sikkert: veien til ekte, menneskelig intelligens er lang, spennende og kanskje litt skummel. Frem til da er AI imponerende idioter – lynkjappe, men samtidig latterlig hjelpeløse når de møter det ukjente. Men hvem vet? Kanskje neste generasjon AI klarer å sykle selv, istedenfor bare å lese bruksanvisningen.